“Ein av dei fremste vokalistane i norsk jazz”
I 2022 ga Eva Bjerga Haugen med band ut juleplaten «Stille Grender» som fikk velfortjent mye ros fra anmeldere rundt om i landet. Det har ikke kommet noe nytt album siden, men Haugen ga oss ytterligere to julelåter i fjor, og har heller ikke skuffet med årets julelåt «Joli kjem». For tredje året på rad er det dags å la dette materiale skinne med en julekonsert i Sankt Petri kirke. (…) Det er til dels kjente og kjære julesanger som blir presentert, men arrangementene er av det mer eksperimentelle slaget. Kall det gjerne jazz, men det er mye annet oppi den musikalske gryten også (…) ikke verre enn at de aller fleste kan finne en inngang til kvartettens meditative dekonstruksjon av ihjelspilte låter. (…) Haugens varme og fyldige stemmeprakt er konsertens naturlige hovedattraksjon, og sammen med sine medmusikere, som hun for anledningen døper til «de tre vise menn», er det et toppet lag vi snakker om her. Når Simen K. Halvorsens myke trompetspill fyller kirkerommet (…), tenker jeg «dette er ikke stygt». Jeg får lyst til å legge fra meg notatene og bare være på konsert. Det er ikke et dårlig tegn. Under tidligere nevnte «Joli kjem» får gitarist Morten Askildsen på mirakuløst vis kassegitaren sin til å høre ut som en oud, noe som gir mening all den tid at låten er en palestinsk folketone gjendiktet av Erik Hillestad. (…) Når Haugen står alene med en kalimba og lar stemmen gjalle ut godt hjulpet av den naturlige kirkeklangen, er det flere som diskré tar opp telefonen for å forevige øyeblikket. «Snap or it didn't hap» tror jeg det heter, og i dette tilfellet er det helt forståelig. Andre høydepunkt inkluderer en kjevedroppende framføring av «Du grønne, glitrende tre, god dag» spilt alene på akustisk gitar, og en omarrangert unik versjon av «O helga natt». Ja, det høres ekstremt corny ut på papiret, men det var det altså ikke. Ekstranummeret fungerer som en stille bønn om et stadig sjeldnere værfenomen på våre kanter, med en vakker versjon av Randy Newman-låten «Snow». Et lydhørt publikum fikk det de kom for, og litt til. (…) Uansett, hvis du heller ikke hater jazz så er dette et av regionens sikreste kort. Vil du ha noe som lyder nytt og fraicht, med oppfinnsomme arrangementer, men som baserer seg på eldgammel musikk, så er dette gjengen for deg. Foretrekker du Knøttene-juleplaten til Vince Guaraldi Trio fremfor den med Kurt Nilsen? Da vil jeg sannelig, «to save you from tears», anbefale deg å gå på konsert med denne gjengen når anledningen byr seg – «Next Christmas».
Terningkast 6.
Lars Arne Lindland - Stavanger Aftenblad, 2024 (konsert med Stille Grender)
Og vokalist Eva Bjerga Haugen er frontfiguren i Fint Fransk Orkester som har gjort stor suksess her på Vestlandet, og hennes prosjekt Stille grender, var en av de beste juleplatene som kom i 2022. (…) Å være på konsert med Tom S. Lund er alltid en hyggelig og uhøytidelig forestilling. Han pludrer og forteller om sitt forhold til den brasilianske musikken på sjarmerende Solør-dialekt, og som gitarist som tolker den brasilianske musikken er han glimrende. Tor Yttredal er musikkprofessor ved Universitetet i Stavanger, noe man godt kan forstå når man hører hans lydhøre og fine spill, særlig på sopransaksofon. Han bringer det lyriske spillet inn i det brasilianske, med nydelig tone i hornene, og med fint spill både på «vanlig» fløyte og altfløyte. Men mest imponert ble jeg (nok en gang) av Eva Bjerga Haugens vokal. Hun har «timing», hennes språkuttale hørtes perfekt ut, og stemmen er fløyelsmyk og som skapt for denne musikken. Og sammen med lydhøre Ytterdal og det fabelaktige gitarspillet til Lund, ble dette en svært hyggelig start på søndagen.
Jan Granlie - MaiJazz, 2024 (konsert med Amigo Tom)
Nå er de ute med sin andre utgivelse, og for oss som regner vokalisten Eva Bjerga Haugen som en av Norges beste, blir egentlig litt skuffet, siden det går lang tid før vi får høre henne som vokalist. (…) Haugens ordløse sang gjør seg ypperlig i sammenhengen og hennes kommunikasjon med Breistein er ytterst hørverdig. «The Colours» er en låt skrevet av Haugen og Sandvik, og vi får endelig høre Haugen i en nydelig tekst, hvor hennes «timing» og ytterst rene vokal trer fram i all sin vakre form. (…) Kan hende er det det løse og fine trommespillet og den ordløse vokalen som gjør at vi trekkes ut i varmen, og «This is free», som igjen tar oss inn i balladelandskapet igjen. Mer ordløs sang, som er så presis og fin, at det bare er skikkelige «fagfolk» som mestrer det. Deretter følger Haugens «Chorale», som starter mer eksperimentelt med manipulering av vokalen, før Haugen setter an tonen (ordløst), og vi får en koral som kunne gått inn i nesten hvilken som helst kirkelig sammenheng. Ytterst vakkert fra vokal, bass og tenorsaksofon (…). Så avslutter de med bandets og Onarheims «Purvish». Og her får vi bandet i en helt annen setting. En rask låt, hvor Haugen får utløp for sin evne til å synge ordløst raskt, omtrent som Flora Purim med Chick Corea. (…) Cirrus er et interessant band jeg ikke har merket meg før nå. Sammen med denne innspillingen kom også deres første plate, så om den holder like høyt nivå som denne, så vet naboene hva jeg kommer til å glede dem med når tiden for et ørlite glass utenfor, står for døra. Ei fin plate som skiller seg en del fra det meste andre som lages på det norske Vestland om dagen.
Jan Granlie - Salt Peanuts, 2023 (Chorale med Cirrus)
Det herlige Stavanger-baserte Fint Fransk Orkester kommer med sitt andre visittkort og det er enda bedre enn det første. Det sier en hel del. (…) Det er ikke å ta for hardt i å påstå at jeg var mildt sagt begeistra for debuten til Fint Fransk Orkester, "Grand Cru", for rundt tre år siden. Jeg har også benytta enhver anledning jeg har hørt vokalisten Eva Bjerga Haugen til å la meg bergta. Hun har et fantastisk flott uttrykk uansett hvilken setting hun møter opp i og, sjøl om det ikke trengs, så kommer det en ny bekreftelse her.
Tor Hammerø - Nettavisen / Tor de Jazz, 2023 (Tournée Générale med Fint Fransk Orkester)
Stavangerbandet serverer fleire perler. Musikkmiljøet i Stavanger er rikt på raritetar. Fint Fransk Orkester er ein slik skapning som det er vanskeleg å setja i bås. Den franske chanson-tradisjonen er eit dominerande trekk ved uttrykket til bandet, men her er element av kabaret, stringswing og balkanmusikk. (…) FFO består av så dyktige musikarar og lagar så spenstig musikk at det tilbakeskodande ikkje blir ei tvangstrøye. Både musikken og tekstane er fylte av humor (…). Tournée Générale er ei vidareføring av debutplata Grand Cru (…), men denne plata er på fleire vis meir interessant. Låtane er varierte, arrangementa har mange fine detaljar, og uttrykket er meir finslipt og elegant. Røystene til Brackeva og Haugen står svært godt til kvarandre. FFO bør opplevast på ein scene, men Tournée Générale gjev eit godt bilete på korleis liveutgåva av bandet vil framstå.
Lars Mossefinn - Dag og Tid, 2023 (Tournée Générale med Fint Fransk Orkester)
Her er årets beste juleplater. (…) Det samme klarer Eva Bjerga Haugen på sitt intenst neddempede album «Stille grender», der hennes høstvakre røst svever over atmosfæriske gitarer, kontrabass og en naken trompet. Disse utbrukte låtene fremstår som nye meditasjoner.
Audun Vinger - DN Magasinet, 2022 (Stille Grender med Morten Askildsen, Simen Kiil Halvorsen, Thomas Bang & EBH)
Eva Bjerga Haugen har en ren og fin stemme som skinner. (…) Men det er stemmen hennes som skinner gjennom med en autoritet og skjønnhet som nesten er sjelden, sammen med det åpne og fine jazzbandet som gjør dette til en plate som, om det ikke hadde vært for at vi kjenner alle låtene som veldig tidsbestemt til jula, like gjerne kunne vært gjort en varm sommerdag. For det er noe med det luftige i uttrykket, det fine og åpne spillet og stemningen som gjør dette til en lys og vakker plate som ikke akkurat forbindes med årets mørke årstid. Dette skyldes i stor grad de fine arrangementene låtene har fått, i hovedsak gjort av Askildsen og Bjerga Haugen. (…) Mot slutten av plata får vi et par ikke fullt så kjente julesanger, som Nils Børge Trovåg Sandviks tekst og Bjerga Haugens melodi i «Nattevåk» og Bernt Støylens norske tekst til Ambrosius av Milanos melodi i «Folkefrelsar til oss kom», før vi får en fin versjon av Randy Newmans «Snow», tre utmerkede møter, før de går i land med «O helga natt» som avslutning.
Jan Granlie - Salt Peanuts, 2022 (Stille Grender med Morten Askildsen, Simen Kiil Halvorsen, Thomas Bang & EBH)
Dette vakre albumet, og sangene på det, flyter like vakkert som en krystallklar bekk gjennom et vakkert nordisk landskap! Denne samlingen av tretten kammersanger er som balsam for den moderne manns verkende sjel! Rett og slett vakkert! Bare hør selv!
Patrick Španko - SK Jazz, 2022 (Stille Grender med Morten Askildsen, Simen Kiil Halvorsen, Thomas Bang & EBH)
Eva Bjerga Haugen har spelat in en av årets bästa julskivor. (…) Norrmännen kan det här med julmusik – och en av årets riktiga pärlor kommer här från jazzsångerskan Eva Bjerga Haugen i tätt samarbete med gitarristen Morten Askildsen, trumpetaren Simen Kill Halvorsen och kontrabasisten Thomas Bang. Tillsammans har de valt sina absoluta favoritsånger ur julrepertoaren, musik som de varsamt dissikerat och stöpt om till tretton varsamt framförda spår, där vi hör allt från “O come, all ye faithful” via “Mitt hjerte alltid vanker” till “O helga natt”. Årets fullträff bland julskivorna om du frågar undertecknad.
Patrik Lindgren - Musikmagasinet Lira, 2022 (Stille Grender med Morten Askildsen, Simen Kiil Halvorsen, Thomas Bang & EBH)
To for historiebøkene. (…) Joleplater er stort sett ferskvare som det kjem ut altfor mange av. Nokre blir kanoniserte og går inn i sneiset av plater som går i loop store delar av desember. Båe desse platene har bestått, og dei får godkjentstempel mykje godt av same grunn. Her er det to særmerkte røyster som serverer unike tolkingar. Eva Bjerga Haugen og Trygve Seim set bumerket sitt på kvar einaste innspeling dei er med på. Det kontemplative og kammermusikalske pregar innspelingane, og eit par låtar har dei felles, elles er dei to innspelingane ganske forskjellige. (…) Uttrykket blir meir samansett. Spennet frå den bluesinspirerte «Stille natt» (som minner om samarbeidet mellom Cassandra Wilson og Brandon Ross) til «Kling no, klokka» med kalimbakomp til vokalen er stort. Det som sameiner, er den hypnotiske tiltrekkinga røysta til Eva Bjerga Haugen har. Ho har utvikla til det perfekte ein heilt særeigen fraseringskunst som stel det meste av merksemda.
Lars Mossefinn - Dag og Tid, 2022 (Stille Grender med Morten Askildsen, Simen Kiil Halvorsen, Thomas Bang & EBH)
Jeg har hatt gleden av å høre vokalisten Eva Bjørga Haugen fra Stavanger ved en rekke anledning og i diverse settinger. Hun fikser alt like bra – hun er enkelt og greit en formidler på aller øverste hylle med ei fantastisk flott og uttrykksfull stemme. Det kommer med andre ord ikke som noen bombe at hun tolker store deler av juleskatten, det være seg på norsk, svensk eller engelsk, på et herlig og inderlig vis. I flere år har hun spilt julekonserter i Stavanger, men nå får vi alle muligheten til å få besøk av den nydelige stemma fra vest, som her sammen med gitarist Morten Askildsen, bassist Thomas Bang og trompeter Simen Kiil Halvorsen, sørger for høyst personlig og nydelig julestemning.
Tor Hammerø - Nettavisen / Tor de Jazz, 2022 (Stille Grender med Morten Askildsen, Simen Kiil Halvorsen, Thomas Bang & EBH)
The Norwegian singer and pianist Eva Bjerga Haugen has approached the Christmas repertoire in an extremely interesting way. Together with a select band (guitarist Morten Askildsen, trumpeter Simen Kill Halvorsen and double bassist Thomas Berg) she has prepared a subtle album "Stille Grender". These are not only well-known "christmas" standards, but also unknown compositions prepared in an interesting, atmospheric and festive sound. Eva Bjerga Haugen not only sings in English, but also adds authenticity by singing Norwegian songs in her native language. The band has created unusual jazz interpretations of "O Come, O Come Emmanuel", the famous "Stille Natt" and "Snow", but also presents charming versions of Norwegian Christmas songs. And although the album permeates the mood of Christmas, a cheerful and festive winter, there is a lot of characteristic "Scandinavian touch of jazz” in this music. This is one of the most interesting “season greetings”-albums in the world right now.
Dionizy Piątkowski - Era Jazzu, 2022 (Stille Grender med Morten Askildsen, Simen Kiil Halvorsen, Thomas Bang & EBH)
Sånn synger du julen inn! Glem peis, varmepumper og pledd. I år kan du varme deg med Eva Bjerga Haugens knallgode juleplate. Juleplater er kompliserte øvelser. Her har vi en vinner. Eva Bjerga Haugen har laget et knallfint julealbum, enkelt og greit, sammen med trompetist Simen Kill Halvorsen, gitarist Morten Askildsen og kontrabassist Thomas Bang. Kvartetten har et usedvanlig godt håndlag med julematerialet (…). “Stille grender” er en av de beste juleplatene undertegnede har hørt på veldig, veldig lenge. Bjerga Haugen er en upretensiøs vokalist med en varm og klangfull stemme, og fantastisk stemmekontroll. Det kler sangene, som får en porsjon andakt, en dæsj blå jazz og balanserer svært godt på den bommen som går mellom tradisjon og nyskaping. De tar seg sine friheter i innpakningen, de er tross alt jazzmusikere, men de holder stort sett på kjernen og grunnpremisset i sangene. «De roper ikke, de skriker ikke. Og derfor har vi forsøkt etter beste evne å behandle dem med den aller største respekt, og ikke drukne dem i for mye pynt», har de selv skrevet om sin omgang med julesangene. Det er en meget god beskrivelse. (…) Et peisknitrende nikk til den amerikanske julen får vi i «Snow». Her kan du få litt Eva Cassidy-vibber når Bjerga Haugen helt ukomplisert synger seg gjennom snøværet. Den sangen bør på alle julelister. Å gjøre noe originalt og interessant med julemusikken er vrient. Unngår man den ene grøften, havner man fort nedi den andre. Denne gjengen viser imidlertid at de mestrer balansekunsten. (…) Du kan forresten høre hele sulamitten på konsert i St. Petri kirke i Stavanger 2. desember. Hvis du går, og ikke er fornøyd, skal jeg vippse deg det billetten kostet.
Leif Tore Lindø - Stavanger Aftenblad, 2022 (Stille Grender med Morten Askildsen, Simen Kiil Halvorsen, Thomas Bang & EBH)
Intimiteten og de flytende, klokkeklare klangene strømmer fra disse tolkningene av julesanger fremført av fire anerkjente norske musikere. Bjerga Haugen har laget en fantastisk juleplate, akkompagnert av gitaristen Morten Askildsen, trompetisten Simen Kiil Halvorsen og kontrabassisten Thomas Bang. De jazzpregede harmoniene i dette originale utvalget av julesanger, med et visst melankolsk tilsnitt, legger frem en raffinert utfoldelse av frasering og teksturer, med et moderne uttrykk. De fire musikerne avdekker tydelig sitt opphav og speiler tradisjon og improvisasjon i en beroligende lydatmosfære. Den klare og elegante stilen til gitarist, komponist og arrangør Askildsen i sangen «Du grønne, glitrende tre, god dag», den kraftfulle bassisten Bang i «Stille natt», den rene klangen fra trompeten til Kiil Halvorsen i «O helga natt» og det dype lyriske uttrykket til Bjerga Haugen utgjør til sammen visittkortet til denne plata, der enhver lytter vil oppdage en delikat utførelse gjort av fire musikere som har kommet sammen for å minnes juletradisjonen.
Núria Serra - Sonograma Magazine, 2022 (Stille Grender med Morten Askildsen, Simen Kiil Halvorsen, Thomas Bang & EBH)
Fint Fransk Orkester er en stavangergjeng som er så gjennomført franske at enkelte franskmenn kan bli forlegne. Vokalist Jolie Eva (Eva Bjerga Haugen) og hennes mannskap går løs på det franske med stil og eleganse, de viser virtuositet og går ikke av veien for en liten dose humor. Chansons, cabaret, strengeøvelser, franske viser, bossa og kontinental blues: Her er sånne ting veldig godt tenkt, prosessert og servert, akkurat som i runde en. Trekkspill, kontrabass, gitar, mandolin, blås, litt plystring, veldig godt humør og sanger som er virkelig gode. (…) Det er en nytelse å høre Eva Bjerga Haugen synge seg gjennom det franske bakverket i hyllene på bakeriet i «Ma boulangerie à moi». (…) Åpningen, «La java de Stavanger», er et lekkert stykke myk musikk, også for oss som knapt kan ett ord fransk. Dominique Brackeva samsynger flott. Brackeva har litt rufs og rasp, Bjerga Haugen står for den subtile fløyelen. Samme øvelsen gjør hun til perfeksjon når hun slentrer seg nydelig gjennom Serge Gainsbourgs «La javanaise».
Leif Tore Lindø - Stavanger Aftenblad, 2022 (Tournée Générale med Fint Fransk Orkester)
Breistein and Haugen rekindle their special chemistry, creating ethereal harmonies that, if not quite front and centre, nevertheless define the band's sound to a significant degree. (…) On «Nuages» her wordless song leaves the faintest of impressions, ghostly in character, beneath Breistein's impressionistic play. The saxophonist's deft electronics—a subtle new weapon in Cirrus's armoury—add to the other-worldly ambiance. (…) Temporal shifts frame Haugen's haunting vocals and her broad-ranging piano dynamics—epic at one extreme, tender at the other. On «The Colours» Haugen lends wings to Nils Børge Trovåg Sandvik's lyrics, her deeply poetic rendering full of longing and doubt. (…) With Chorale, Cirrus succeeds in further moulding a uniquely captivating sound, without displaying any obvious points of reference. What is evident is that the quartet has refined and broadened its personal language in subtle yet persuasive ways. As fresh, progressive and original-sounding as ever.
Ian Patterson - All About Jazz, 2022 (Chorale med Cirrus)
For det tar ikke mange omdreininger for å skjønne at Cirrus, (…), fortjener masse oppmerksomhet for sitt originale brygg. (…) Vokalist Bjerga Haugen har jeg latt meg begeistre av flere ganger tidligere, blant annet i samarbeid med Ketil Bjørnstad, Trio de Janeiro og i Fint Fransk Orkester. Hun er fremdeles ei alt for skjult perle og med sin allsidighet og helt unike uttrykk uansett hvor hun dukker opp, er hun i mine ører en av landets aller mest hørverdige og spennende vokalister. Det bekrefter hun nok en gang her; bortsett fra ei låt med tekst så møter vi henne ordløst, og også i det universet har hun mye personlig å melde. (…) Cirrus er på alle måter et band og de løfter fram de vare melodiene på et samstemt og skjørt vis med vidåpne ører for hverandre. Her er det både heftige unislinjer og store åpninger for individuelle utflukter i dette melodiske jazzkammerliknende landskapet - heftig og personlig hele veien.
Tor Hammerø - Nettavisen / Tor de Jazz, 2022 (Chorale med Cirrus)
Temaa er prega av ein sær venleik med fleire innslag av minimalisme. Klang- og uttrykksregisteret er sterkt utvida med at Haugen denne gongen også spelar piano. (…) At dei har valt bandnamnet Cirrus (fjørsky; latin: ’hårlokk’), forstår ein når ein høyrer Haugens tonesetjing av Nils Børge Trovåg Sandviks dikt «The Colours». Ingen har ein slik stålkontroll på dei vokale verkemidla, og ingen syng så svakt og samstundes så klokkeklart som Eva Bjerga Haugen.
Lars Mossefinn - Dag og Tid, 2022 (Chorale med Cirrus)
On reçoit parfois de ces ovnis qu’on n’aurait même pas pu imaginer. Cet album, par exemple. Ça s’appelle Grand Cru et c’est un voyage dans la chanson française, dans un Montmartre un peu idéalisé. Rien d’original ? Mais oui, vous l’admettrez quand vous saurez que le groupe qui signe cet opus est norvégien, basé à Stavanger. Entre les fjords et la butte Montmartre, quel rapport ? Le fantasme évidemment : ces jazzeux du Nord réinventent en quelque sorte la tradition du cabaret français, avec accordéon et chansons. (…) Quand on écoute ça, on est surpris d’abord d’entendre cet hommage scandinave à la culture française, puis on est séduit par la musique, entre musette, tango, manouche et jazz, et par la fraîcheur du groupe. Eva Bjerga Haugen, Dominique Brackeva, Johan Egdetveit, Andreas Barsnes Onarheim et Theodor Barsnes Onarheim méritent qu’on cite leurs noms.
Jean-Claude Vantroyen - Le Soir Belgique (MAD), 2021 (Grand Cru med Fint Fransk Orkester)
Med Schanche på gitar, Ståle Birkeland på trommer og Arild Hoem på barytonsaksofon og synth, samt en av mine nye favorittvokalister Eva Bjerga Haugen som gjest på “A Forest”, blir vi tatt med til steder som ber om refleksjon, men som i neste omgang byr på fullt og heftig rockeøs.
Tor Hammerø - Nettavisen / Tor de Jazz, 2020 (Doppelgänger med EGG3)
De gjør en fin, ujålete versjon av The Cures “A forest” med knallgode Eva Bjerga Haugen på gjestevokal. Her er det et nikk i retning Schanche “Twin Peaks”-prosjekt. (…) Bra folk, gode låter og godt laget. Få det spilt!
Terningkast 5.
Leif Tore Lindø - Stavanger Aftenblad, 2020 (Doppelgänger med EGG3)
Denne fine kvelden på MaiJazz i oktober fikk jeg oppleve et nytt kapittel live for første gang: Amigo Tom. Det førte til intet mindre enn en åpenbaring. Hun heter Eva Bjerga Haugen. Egentlig blei jeg ikke så veldig overraska. Jeg hadde nemlig hørt Bjerga Haugen på plate ved flere anledninger, blant annet sammen med Ketil Bjørnstad og akkurat Amigo Tom. Bjerga Haugen er utstyrt med en så klar, rein og uttrykksfull stemme at jeg tror på hvert eneste ord hun synger – sjøl om jeg ikke skjønner et ord portugisisk. Det er en inderlighet og ekthet over henne som jeg sjelden opplever og hun overbringer denne vakre toneskatten på vakrest mulig vis.
Tor Hammerø - Nettavisen / Tor de Jazz, 2020 - MaiJazz, 2020 (Konsert med Amigo Tom)
Uten unntak er musikken Johansen har skrevet slik at den løfter fram teksten – den får tid, luft og rom til å leve slik den skal og bør. Musikken er nedpå, melodiøs og nesten sjølsagt i balladeform. Til å være med å tolke dette vakre materialet har Johansen invitert med seg bassist Johannes Eick – du verden så flott å ha han tilbake i manesjen, vokalisten Eva Bjerga Haugen – hvorfor blant andre Ketil Bjørnstad og Tom S. Lund stadig spør om hennes bidrag får vi nye eksempler på her, Vigleik Storaas, Kapstads arvtaker på piano her hjemme, og Tor Yttredal på sopran- og tenorsaksofon. Ingen trommer med andre ord og det trengs da heller ikke her. Vi snakker om musikalsk lyrikk og Tore Johansen er en mester i faget.
Tor Hammerø - Nettavisen / Tor de Jazz, 2020 (Sang med Tore Johansen, Tor Yttredal, Vigleik Storaas, Johannes Eick & EBH)
Fint Fransk Orkester byr nemlig på en ekte vitaminpille som egner seg utmerket i disse, men sikkert også i alle andre, tider. (…) Sjelden er vel verdensbegrepet joie de vivre bedre egna enn akkurat her. Med en gumbo, det kan tydeligvis lages andre steder enn i New Orleans også, bestående av blant annet chanson, string swing, cabaret, hip hop og flere sigøyneruttrykk, har Fint Fransk Orkester laga fest for oss som vi nå trenger mer enn noen gang. Alle viser et mesterskap på sine respektive instrumenter som imponerer, men det er likevel kollektivet som imponerer aller mest. I tillegg til vokalisten Eva Bjerga Haugen da, som jeg nå har hørt på portugisisk med Amigo Tom, i duo med Ketil Bjørnstad og på fransk her. Hvilken skatt hun er! Nasjonen og vel så det fortjener å få møte henne i stadig større grad i tida som kommer.
Tor Hammerø - Nettavisen / Tor de Jazz, 2020 (Grand Cru med Fint Fransk Orkester)
Det franskeste, og noe av det fineste, jeg har hørt på veldig, veldig lenge. (…) Det er en fryktelig kompetent gjeng, og de har i all korthet laget en fryktelig fin plate. Vi har hørt Eva Bjerga Haugen synge veldig mye fint før. Bossa nova, jazz eller hva det nå har vært. Men har hun noen gang vært mer hjemme enn her? Jeg tror ikke det. Hun låter i alle fall som reint gull. Vokaljobben deler hun forresten med Dominique Brackeva. Hans litt mer uhøvla vokal er en fin kontrast til Fløyel-Bjerga Haugen. (…) De byr på en oppdatert, oppfinnsom og veldig fin versjon av noe fordums, ispedd fine elementer fra vår tid. (…) et flott, fantasifullt, vellaget og rett og slett knallfint album fra det aller franskeste orkesteret utenfor Frankrike.
Terningkast 5.
Leif Tore Lindø - Stavanger Aftenblad, 2020 (Grand Cru med Fint Fransk Orkester)
I oktober 2018 gjorde Tore Johansen opptak i NRK-studioet i Stavanger med Per Ravnaas bak miksebordet. I tillegg til å ha ein av Noregs fremste lydteknikarar på laget, såg Johansen sitt snitt til å få med ein av dei fremste vokalistane i norsk jazz, Eva Bjerga Haugen. (…) Haugen har ei eiga evne til å kombinere tekstformidling med ein krystallklar tone og ei minimalistisk frasering. Ho synte det på plata “Hun som kjenner tristheten ved ting” med Ketil Bjørnstad, og like overtydande er ho her. Saman med resten av bandet er ho på sitt absolutt beste i Hamsuns “Hvad suser i natten?”.
Lars Mossefinn - Dag og Tid, 2020 (Sang med Tore Johansen, Tor Yttredal, Vigleik Storaas, Johannes Eick & EBH)
Når han så har “funnet” Stavanger-vokalisten Eva Bjerga Haugen, som jeg tidligere har hørt i en varm latinvariant med bandet Amigo Tom med Tom S. Lund, så har han funnet en som er i besittelse av bortimot den perfekte stemma til dette budskapet og uttrykket. Bjerga Haugen, som fortjener mye mer oppmerksomhet enn det hun har blitt til del så langt, synger med en overbevisning, med en trygghet og en personlighet som vi må tilbake til Kari Bremnes for å finne maken til. (…) Uansett har tekstene til Annesdatter Skomsvold, musikken og pianospillet til Bjørnstad og den skjøre tekstformidlinga til Bjerga Haugen mye å si hverandre - og oss.
Tor Hammerø - Nettavisen / Tor de Jazz, 2019 (Hun som kjenner tristheten ved ting med Ketil Bjørnstad & EBH)
Det er flott hvordan pianisten Ketil Bjørnstad har gitt alle Kjersti Annesdatter Skomsvolds dikt vakre melodier: Det har blitt en moderne “Winterreise”, hvor Haugen synger så rent, ekte og gjennomtrengende at man faktisk forstår ordene, selv om man ikke snakker norsk. Et stort album.
Coen de Jonge - Jazzism Magazine, 2019 (Hun som kjenner tristheten ved ting med Ketil Bjørnstad & EBH)
The combination Eva Bjerga Haugen and Ketil Bjørnstad appears to be a golden choice. The crystal clear voice of Bjerga Haugen fits seamlessly with the lyrical play of Bjørnstad. (…) The music is solemn without many tempo changes, little volume differences and each composition has a fairly even timbre. Attractive are the long melodic vocal lines of Bjerga Haugen that with her clear voice beautifully colors the piano, sometimes a whisper-soft voice that occasionally reminds you of a fairy, dancing over the tones and singing fairytale poems. (…) One of the most beautiful CD’s of recent times and absolutely great music for a ‘mind-reset’ within everyday’s hectic!
Mattie Poels - Music Frames, 2018 (Hun som kjenner tristheten ved ting med Ketil Bjørnstad & EBH)
She turns out to be a golden choice here. For an hour, Bjørnstad and Haugen manage to attract the listener easily with just piano and singing. Haugen's beautiful and sensitive voice comes in very strong, even though I don't speak Norwegian. (…) a timeless album, which I think will deeply touch many listeners, despite the language barrier. A further cooperation between Bjørnstad and Haugen is therefore obvious.
Theo Wolk - Music that needs attention, 2018 (Hun som kjenner tristheten ved ting med Ketil Bjørnstad & EBH)
In a subtle and melancholic way, they express the poetry of Kjersti Annesdatter Skomsvold (…). (…) For almost an hour this music will tear you wide open. Tears will irrevocably run down your cheek. One hour might be long (…), but Bjørnstad's piano playing is heavenly and the beautiful control of Haugen's clear voice the same. The moving presentation of the Norwegian language (…) will give you goosebumps. (…) A beautiful, ambitious and interesting project.
Johan Schoenmakers - Altcountryforum, 2018 (Hun som kjenner tristheten ved ting med Ketil Bjørnstad & EBH)
Johansen og Haugen er dyktige sangere. (…) Haugen synger slepent og mørkt, slik vi minnes Dietrichs stemme. Det er skikkelig vakkert (…). Gratulerer med en helstøpt forestilling!
Terningkast 5.
Kristin Aalen - Stavanger Aftenblad, 2018 (En spurv og en diva med Britt-Synnøve Johansen & EBH)
Lunds gitarspill er så autentisk og "riktig" at det som alltid er en fryd å være i hans selskap. Det samme gjelder på alle vis Bjerga Haugen som, på portugisisk må vite, gjør en inderlig og strålende innsats med sin varme og lyse stemme. Intet mindre enn en liten sensasjon.
Tor Hammerø - Tor de Jazz, 2016 (Ao Vivo med Amigo Tom)
Eva Bjerga Haugen er så til dei grader på heimebane i dette materialet og ho må vera eit språkleg naturtalent. Dette er musikk som alle kan lika, men så formfullenda spela at jamvel dei mest kritiske må ta fram superlativa.
Lars Mossefinn - Dag og Tid, 2016 (Ao Vivo med Amigo Tom)
Her er det musisering på høyt nivå. Jeg kan ikke portugisisk, men for meg framstår Bjerga Haugens uttale av brasiliansk portugisisk som veldig klar og riktig. (…) med god forståelse av musikkens “brasilianske” særegenheter. Lytt for eksempel til hvordan hun rytmisk og tonemessig takler den halvtone-baserte innledningen til “Retrato em branco e preto”.
Johan Hauknes - Salt Peanuts, 2016 (Ao Vivo med Amigo Tom)
The collaborative "Landscape with Figures" took four years for Song Circus to work out with Reuben Sverre Gjertsen, and it's an epic 45 minute excursion into what voices and electronics can accomplish together. (…) The best way of describing "Landscape" is an aural dreamworld that sometimes mixes natural ambient (although no field recordings were employed) with snippets of other-worldly elements, and also whispers. Vocally, the composition ranges from onomatpoetic utterings to seductive, siren-like glissandoes. (…) There is almost no concession to anything musically traditional, and the multitude of electronic variation used ranges from passages of subtle drone to bit of random sample and hold, tinkling belliish tones, something that sounds like a sink drain being unclogged, gong-like sonorities, and random orchestral elements that aren't actually orchestral. There is no rhythm; just a multitude of events that float along occasionally combining and intertwining leaving the listeners to form their own impression. The majority of this work is low-key and jarring events are in the minority. It never seems chaotic, cacophonous or claustrophobic, but rather playful and open, even though it can be a little alien at times. (…) it slips so seamlessly into "Persefone" that you'd hardly know you were on to another composition. (…) I readily admit that most of my interest in avant-garde modern music stemmed from an earlier time when I was ever so curious about music that did not conform to convention and transcended traditional form. 'Anatomy of Sound' however has rekindled a spark for this kind of thing, being some of the best "new music" I've heard in a long, long while. While the performers and composers are to be lauded for these works, the whole is greater than the sum of the parts, and discerning listeners are sure to be rewarded (…).
Steve Mecca - Chain D.L.K., 2016 (Anatomy of sound med Song Circus)
Through minutiae explorations into the very microlevels of sound anatomy, through vocal investigations as well as the activation of spatial premises and the discovery of timbral qualities of objects, Song Circus masters an unusual audial vocabulary that expands the idea of what music can be. Norwegian ensemble Song Circus is comprised of five vocalists, and the music they make is thrilling, demanding, and light-years removed from traditional choral music. Thick vocal textures are interwoven with washes of digital sound. A singer’s whisper morphs into a full-throated roar, then yields to near-subliminal mouth percussion. Just as unique, Song Circus’ stage setup surrounds the audience, positioning them within the ensemble so they can act as co-conspirators in the performance.
Classical:NEXT, 2016 (Konsert med Song Circus)
This collection of experimental pieces for five voices and electronics is definitely not in the wheel house of your average grumpy old audiophile, but if you can power through your preconceptions about songs and melodies you might find that Song Circus will evoke feelings and emotions that are as rewarding as they are unsettling. (…) This is brain music, to put it succinctly, something to help you define your own expectations when it comes to your musical sensibilities. Song Circus will either challenge you and expand your horizons, or it will make you head for the exits. But I can’t think of a more informative recording in my entire music collection. If you patiently listen to Song Circus in its entirety, you’ll emerge from the experience knowing more about your sound system and how it interacts with your listening room. You’ll also know more about your brain, and how it interacts with new information.
Marc Phillips - The Vinyl Anachronist, 2015 (Anatomy of Sound med Song Circus)
As in the days of the singer and muse of Luciano Berio, Cathy Berberian in the sixties, it is a new vocal technique that one approaches here, emphasizing virtuosity. In a particular setting, the music unfolds with rigor and force, making the listener both a spectator of and an actor in a universe with displaced landmarks that must be reconsidered in the light of a totally new emotional sharing. Amateurs, you are hereby warned.
Jean-Jacques Millo - OPUS, 2015 (Anatomy of Sound med Song Circus)
(...) En plate jeg ikke får ut av systemet, den er bare så bra!
Harald Are Lund - NRK P2, 2013 (Méli Mélo med Cirrus)
Cirrus (...) er blitt virkelig gode på sin særegne form for kammerjazz. (…) Det er lavmælt, rolig og veldig behersket. Less er faktisk more, hvis du vet hvordan du gjør det. Og det vet Cirrus. (...) Vi har hørt Eva Bjerga Haugen i ulike sammenhenger før, men det er nok her hun hører hjemme. (…) rolig, følsomt og - mhm - nært og vart. Det danskene kaller smukt. Meget smukt. (…) helt kontrollert og mykt og fint. Alltid klokkereint. Alltid. (…) og en nesten Chet Bakersk varme.
Terningkast 5.
Leif Tore Lindø - Stavanger Aftenblad, 2013 (Konsert med Cirrus under MaiJazz)
Orientalsk her, fransk der, lekepiano, nå saksofon, nå en sangbar melodi og her et riff. (...) Det er befriende for den lyttende, i at det gir rom for å hengi seg til de tablåer som flyter over kinolerretet når man lytter. En kan formelig lukte croissanter og krydder. (...) et mesterlig stykke jazzskive (...). Selvsagt faller vi pladask.
Lage Nøst - Natt & Dag, 2013 (Méli Mélo med Cirrus)
Allt gör de med en självklarhet och mognad som får mig att häpna och längta efter mer och inte minst att få uppleva dem på scen. Cirrus är inget annat än en kanonplatta som jag tar med mig in i sommaren.
Johan Scherwin - Musikmagasinet Lira, 2013 (Méli Mélo med Cirrus)
Cirrus har greidd å meisla ut eit uttrykk som heng saman frå byrjing til slutt. Dette er ei debutplate som ligg fleire hakk over ung-og-lovande-kategorien. (…) Haugen syng med innleving og komplett pitch-kontroll og har denne aninga patina på ei elles klokkeklar stemme som gjer uttrykket på ei og same tid både sensuelt og kjølig. (...) Ei gjennomført sterk plate med kammermusikalske perler.
Lars Mossefinn - Dag og Tid, 2013 (Méli Mélo med Cirrus)
Cirrus er ei sky. Med “Méli Mélo” skriv bandet seg inn i jazzhistoria mi med årets album så langt. Eg anar det alt fra første nummer når Eva Bjerga Haugen til Inge W. Breisteins saksofon og Theodor B. Onarheim bass syng “Finlande” med ei makelaus stemme, og det er starten på eit album fra eit ensemble med ein eigenart dei har dyrka fra starten i 2009. (...) det er så fordømt elegant gjort heile vegen, i stadig spennande arrangement og konstellasjonar (...). (...) eit format som opnar for stor variasjonsbreidd i måten å spele saman på når ein beherskar sitt métier. (…) Bjerga Haugens alltid klokkereine stemme pregar dette albumet. (…) vidopne øyro og lytt, som når Breistein gjev seg saksofonen solo i vald, eller Bjerga Haugen mot slutten gjev full frislepp for all den strupelyden ho har. (…) For tre år sidan vart songaren utnemnt til årets Stavangerkunstnar. Med “Méli Melo” er ho for meg også årets nye jazzvokalist så langt.
Roald Helgheim - Dagsavisen, 2013 (Méli Mélo med Cirrus)
Though the strikingly gifted Haugen may garner most plaudits for her ethereally beautiful vocals, the real power in Cirrus's debut lies in the interdependence of its four members who together constitute a compelling, unified voice. (…) Even by Norway’s heady, incredibly eclectic standards, Cirrus’ stunning debut marks it out as one of the most original groups to have emerged for some years. Tuneful yet experimental, grooving and beautifully haunting, Méli Mélo is a breath of fresh air that seems set to launch Cirrus onto the major touring circuit. Essential listening.
Ian Patterson - All About Jazz, 2013 (Méli Mélo med Cirrus)
Vakkert, medrivende, sårt og oppglødende. Eva Bjerga Haugen sang deler av programmet i fransk chanson-tradisjon med en innlevelse og et tekst-foredrag som om hun ikke skulle gjort noe annet i hele sitt liv. De to “snakker” sammen som om dette duo-prosjektet er gammelt nytt. Men det er altså utrolig nok helt nytt.
Johan Hauknes - NattJazz, 2013 (Konsert med Jarle Vespestad & EBH)
Haugen scored heavily with the main stage crowd with a haunting performance that will no doubt go down as one of the most memorable in the history of the Penang International Jazz Festival thus far. Haugen revealed a voice of uncommon beauty, and eschewed vocal gimmickry. (…) The common denominator in this musical potpourri was Haugen's ethereal voice. (…) she possesses a voice of great power that she unleashed sparingly and to maximum effect. (…) Espen Eriksen's crystalline comping perfectly partnered Haugen's pure yet strong lines, and the rhythm section of bassist Lars Tormod Jenset and drummer Andreas Bye were equally alert. The bossa nova, "Photograph in Black and White"— sung in Portuguese—was a set highlight, pitching singer and bassist into intimate musical embrace. On "Quel Jour Sommes Nous," Jenset on arco once again combined beautifully with Haugen's balladic, lilting tones. (…) She is a very natural talent, and it won't be long before she takes the jazz world by storm.